Liten oppsummering – Finn Kalvik om låtskriving

Kalvik50Favoritter

- Det beste med låtskriveryrket er selve opplevelsen av å skape noe unikt. Noe som ikke har eksistert før du kom på det, sier Finn Kalvik i dette blogginnlegget om låtskriving, skrevet spesielt for TONO-Magasinet.


«Liten oppsummering»

Jeg husker ennå den aller første sangen jeg skrev. Jeg kunne bare to grep på gitaren og ingen av låtene jeg likte på Radio Lux var så enkle at de kunne framføres med to akkorder, så jeg ble «tvunget» til å skrive en sjøl, for å ha noe å synge. Den het; «I´m in love». Og vekslet mellom D-dur og A-dur. Jeg var 16 år.

Jeg har alltid hatt et stort uttrykksbehov. Det går ikke an å bli hverken skribent eller låtskriver hvis du ikke har noe å melde. Du må også være litt vågal, hvis ikke er det vanskelig å komme noen vei.

Jeg bestemte meg aldri for å bli låtskriver. Det var kun noe jeg sysla med innimellom alle Peter, Paul & Mary, Donovan og Dylan og Bert Jansch-framføringer. Jeg var kun ute etter å lære mest mulig, og å høste applaus og spenning. Hvis jeg noen gang har hatt noen ambisjoner, så må det ha vært å bli en like bra gitarist som Bert Jansch og Paul Simon.

Les hele Finn Kalviks blogginnlegg i TONO-Magasinet!

Share

NARKISSOS SELFIE and A BLEEDING HEART

Den usynlige mannenI blant må jeg love meg sjøl og ikke å bli -Den usynlige mannen-, for det passer seg jo ikke helt i mitt yrke, eller i tidsepoken vi lever i, for å si det sånn.

Siste gang jeg lovet meg selv dette, var for ei uke siden, på spasertur igjennom Oslo sentrum under en høy vakker, blekblå vårhimmel.

Jeg er sikker på at trangen til oppmerksomhet ligger i menneskets natur. Noen gjør det på en genial og estetisk måte, mens andre får det til å se både vulgært og frastøtende ut.

Men uansett, så er det deg og oppmerksomheten rundt deg og din person som står i sentrum, når det handler om synlighet eller usynlighet, i dagens samfunn. Les videre

Share