Forsmak på mine memoarer

Fred_Lillebjorn_FinnMetronom studio i Stockholm med Lillebjørn Nilsen og Fred Åkerstøm 1972

– Hei Finn det er Lillebjørn.- Jeg stod i underbuksa i entreen i leiligheten min i Hans Nilsen Haugesgate og var litt fyllesjuk og i halvsøvne, og ikke særlig hypp på å prate i telefonen klokka halv ti om morran.- Fred Åkerstrøm ringte meg seint igår kveld. Han har oversatt to av låtene dine til svensk og vil at du og jeg skal dra til Stockholm og spille gitar på den nye skiva hans-.
-Det høres kult ut, hvilke låter er det snakk om-?
-Han har oversatt min; – Nattestemning fra en by og To tunger og Berceuse– med deg. Skal jeg ringe deg litt lenger ut på dagen, du høres ikke helt god ut-.?
Nei nei, det går greit det Bjørn. -Når er det dette skal skje?-

Om fire uker, går det greit tror du?
– Jeg skal bare sjekke med «Jobs bok» så ringer jeg deg tilbake.-
En måned senere satt vi i taxfreebaren på Fornebu på vei til Metronom studioet i Stockholm for å jobbe med Anders Burmann og Fred Åkerstrøm. Anders var den hippeste produsenten i Sverige på den tida. Han produserte både Cornelis Vreeswijk og Lill Lindfors.

Fred viste seg å ha et ego på størrelse med Stadshuset i den svenske hovedstaden. Hans styrke var innlevelse og feelingen og det var det Anders først og fremst var ute etter. Fred elska oppmerksomhet og la aldri skjul på det heller. På slutten av den første dagen i studio begynte han plutselig å og telle fra ti og nedover, mens han stirret intens på klokka si… fem, fire, tre, to, en… NU!… stenger Systembolaget, ropte han ut med en hjertelig rungende latter.Han var utrolig morsom iblant. På denne tida vanket nesten alle kjente store svenske kunstnere på den karismatiske gamle restauranten; Den Gyldne Freden i Gamla Stan. Både Bellman og Evert Taube hadde hatt dette som sitt stamsted, og nå vanket hele den svenske trubaduréliten der, med Fred og Cornelis i spissen. Fred tok oss med dit en kveld. Det skal ikke stikkes under en stol at de svenske trubadurene var ganske «tørste» i god gammel Bellmann tradisjon. Det var som om de fleste av dem levde etter sitatet i «Märk hur vår skugga» av Carl Michael Bellmann:

-Vem skal nu flaskan befalla?
Torstig var hon och urtorstig är jag.
Vi är torstiga alla-

Jeg spiste stekt Strømming med en iskald pils til, mens Fred hadde bestilt seg Halstrad Råbiff med øl og snaps, og Lillebjørn åt sprøstekt and med rødvin. Svenskene har en herlig tradisjon i lystige lag, som vi i Norge dessverre ikke har; de synger små korte drikkeviser hver gang de hever glasset for å ta seg en støyt. Fred sang den ene drikkevisa etter den andre med enormt trøkk. I blandt senket det seg en pinlig stillhet i hele restauranten når Fred utbasunerte sine små snapseviser. Plutselig reiser Fred seg opp og roper ut til alle gjestene;
– Kjør hårdt grabbar, livet er kort- og så hevet han sitt glass med seks centiliter Bäska droppar, og tok det på styrten, til spontan applaus fra alle på Den Gyldene Freden. Fred elsket oppmerksomhet og la heller aldri skjul på det, uansett hvor han befant seg.

Under plateinnspillingene bodde Lillebjørn og jeg på et bitte lite hotell som het Hotell Mika på Søder, hvor du måtte sitte på dasspotta for å dusje. Toalettstørrelsen må med sikkerhet ha vært på grensa til å komme med i Guinness Book Of Records som verdens minste hotell dass. Det var Fred som hadde booket oss inn der, så jeg tror nok han hadde litt dårlig samvittighet, for en kveld innviterte han Lillebjørn og meg hjem til seg og familien i leiligheten sin, ikke langt fra hotellet vårt. Freds kone, Ingrid, hadde kokt spagetti og serverte rødvin til. Midt under middagen går døra til barneværelset opp og i åpningen står Freds datter; Cajsa Stina, og stirrer på oss uten et ord.
– Kom och hälsa på Finn och Lillebjørn, dom är från Norge och sjunger och spelar visor som pappa. Var inte blyg, dom er mycket snälla båda två kom og sett dig,- skyter Freds kone inn.
-Jag vet inte.., jag är lite rädd,- svarer Cajsa på 5 år.
-Varför er du rädd-, spør Fred, -hva är det för dumheter?-

Motvillig kommer Cajsa inn og setter seg på fanget til sin mor.
– Det här er farbror Finn och farbror Lillebjørn, dom är ingenting at vara redd för.-
Jo, svarer Cajsa,
-varför det spør Cajsas mamma?
-Finn bare pratar och pratar, och Lillebjørn bara röker och röker.-

Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik

Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik 1976

Fred Åkerström, album Två Tungor, svensk Wikipedia

Fred Åkerström - Två Tungor

Share