DAGDRIVERNOTATER (2004)

Å være barn en sommerdag

Tekst André Bjerke
Musikk Finn Kalvik [Manus]

Å være barn en sommerdag
det var å sette «Norna 2»
vår nye racerbåt på vann.
Å se den seile over stag,
og vasse ut i gummisko
og redde den i land.

Det var å leke «Øde ø»
og ligge som en Robinson
med hele havet mot sin hud.
Det var å ta en liten rød
Maria Fly-fly i sin hånd
og be den fly til Gud.

Det var med apens klatrekropp
å entre Jensens epletre,
og vise Lilly at man tør.
Det var å ta en smørblomst opp
mot Lillys hake for å se
om hun var glad i smør.

Det var å stikke bær på strå,
for efterpå å rope «Slipp!»
til strået slapp dem, ett for ett.
Det var å være blåbærblå
fra øreflipp til øreflipp,
og stønne:» Jeg er mett!»

Det var å se en svales jag,
og være meget, meget rik
som eier av en sukkerert.
Å være barn en sommerdag
var simpelthen å være slik
vi alltid skulle vært!

Ord for ord
Tekst og musikk Finn Kalvik [Manus]

Jeg har har reist jorda rundt
På kryss og tvers
Og i mitt hode
Og i mitt eget univers
Og jeg har drømt om å bli hel
Jeg søker alltid etter fred i min sjel

Jeg har solgt min stemme
Solgt mitt eget jeg
All savn og glede
Har jeg delt med deg
Og for å slippe smerten
Den som aldri gror
Har jeg tolket de lærdes skrifter
Ord for Ord

En gammel venn sa;
Om hundre år er allting glemt
Nå har du sjansen
Ta den før det er forsent
Jeg er født med dårlig tid
Og kjemper med nebb og klør for å bli fri

Og altfor ofte har jeg sagt farvel
Og altfor ofte vært på flukt i fra meg selv

Svalestup
Tekst og musikk Finn Kalvik [Manus]

Se; solen svikter meg
Blir til en appelsin
Horisonten svelger den
I blomsterkassen min
Jeg sitter med min Chardonnay
Alene med meg selv
Mitt høydepunkt på dagen
Selv om solen tar farvel

Jeg lever i et svalestup
Men var fanget i et hvelv
I et såkalt ekteskap
Der mistet jeg meg selv
Jeg tellte mine dager
Bak en lukket dør
Nå streifer jeg under stjernene
Som frie mennesker gjør

Jeg mistet motet
Ble ynkelig og svak
Jeg så livet inn i øynene
Og følte ubehag
Hun var en kryptisk kvinne
Og Iljoal av natur
Hun var en av disse damene
Som setter menn i bur

Som trekkfugl svever jeg
Høyt på varme vinder
Den som intet våger
Ei heller intet finner
Livet er et svalestup
Hvis du bare tør
Så hvorfor stå og se på
Alt det som andre gjør

Nattmannen
Tekst og musikk Finn Kalvik [Manus]
Innspirert av Lars Saabye Christensens roman «Halvbroren»

Det er ikke plass til alt i meg
Mine øyne renner over
Jeg hører ham, han går forbi
Når hele byen sover

Han har sin faste rute
I mørke tomme gater
Han streifer hvileløst der ute
I det elektriske teater

Han er en ensom ulv
Og fryktløs der han jager
Sin egen lange skygge
Som er utpint grå og mager

Han sover under broene
I neonlysets skjær
Han følger elven ut til havet
Alle drømmer starter der

Han bærer på en voldsom kraft
Og favner storbyens netter
Selv i ensomhetens favntak
Gir han ikke etter

Jag väntar vid min mila
Tekst Dan Andersson
Musikk Gunnar Turesson [Norsk Musikforlag AS]

Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
Medan stjärnorna vandra och nätterna gå.
Jag väntar på en kvinna från färdvägar vida
Den käraste, den käraste med ögon blå.

Jag tänkt mig en vandrande snöhöljd blomma
Och drömde om ett skälvande gäckande skratt,
Jag trodde jag såg den mest älskade komma
Genom skogen, över hedarna en snötung natt.

Glatt ville jag min drömda på händerna bära
Genom snåren dit bort där min koja står,
Och höja ett jublande rop mot den kära.
Välkommen du, som väntats i ensamma år.

Jag väntar vid min mila medan timmarna lida
Medan skogarna sjunga och stjärnorna gå.
Jag väntar på en vandrerska från färdvägar vida –
Den käraste, den käraste med ögon blå.

Nære deg
Tekst og musikk Finn Kalvik [Manus]

Skyggene faller som sorte flak
Over moloen og stranda over gulv og tak
Bikkjene gnelder solen går ned
Og jeg sitter trygt på min stamkafé

Og du sitter i hjørnet
Jeg drømmer meg vekk
Nyter min øl
Og dine vakre trekk
Jeg har kun meg selv
Å forære deg
Og en drøm om å få
Være nære deg

En gammel venn har satt seg ned
Han trenger noen å snakke med
Men jeg klarer ikke konsentrere meg
For mine tanker de er hos deg

Sommerfugl
Tekst og musikk Finn Kalvik [Manus]

Kom hjem lille sommerfugl
Kom hjem og spre din glede
Jeg ser din silhuett mot månen
Fra mitt skjulested her nede

Din skjønnhet er som solen
Og det er meg du blender
Ingen andre er som deg
Du er alt jeg trenger

Lev ditt liv min elskede
I glede og i smerte
Du vet jeg ofte savner deg
Og ditt gjennomsiktige hjerte

Ditt foreldreløse ansikt
Var fordreid av savn og tårer
Du levde bak en maske
Og var redd for alt som sårer

Har du funnet kjærlighet
Et sted å kalle hjemme?
Eller sover du fremdeles
I armene på en fremmed

Og når jeg en dag kjenner
At hele livet krenger
Og at mine sterke vinger
Ikke bærer lenger

Da venter jeg, bak stjernene
Mens skog og enger sover
Til solen langsomt stiger opp
Og du våkner og flyr over

Mørket faller som regn
Tekst og musikk Finn Kalvik [Manus]
Etter en roman-tittel av Knut Meling

Det ligger noe i luften
Jeg vet ikke hva det er
En lengsel puster meg i nakken
Nok en natt er nær

Du tenner deg en sigarett
I solnedgangens glød
Jeg ser deg, runde hjørnet
Så ligger gata død

Og Jeg vet at det er over
Jeg har fått et tydelig tegn
Timeglasset vårt er tomt
Og mørket faller som regn

Jeg tilbringer mine netter

På min egen stamkafé

Og når den søte damen stenger

Finner jeg andre å drikke med

Gnisten som vi en gang hadde

Er tatt av vinden nå

Men ennå vet jeg hva jeg vil

Og hva jeg venter på

Elsket av vinden
Tekst og musikk Finn Kalvik [Manus]

En natt jeg lå ute
Under den glittrende himmelen
En rastløs sjel
I et ukjent terreng
Jeg lå der og følte meg elsket av vinden
Den kysset meg varsomt Igjen og igjen

Elsket av vinden
Med mine egne tanker
Elsket av vinden
Med mine selvvalgte ord
Du min kjære
Du var mitt anker
En reddende engel
Så øm og så god

Jeg er en flyktning
På stier veier
I et nettverk av frihet
Fylt av grenser og tvang
Men min selvrespekt den
Er det kun jeg som eier
Og jeg snur ikke nå
Nei ikke ennå en gang

Men ennå så bærer jeg
drømmene i meg
Og håper og tror
At de aldri tar slutt
Men du, du fanger meg inn
Hver gang jeg ser deg
Og jeg blir bundet av løfter
Jeg skulle ha brutt

Stjärnorna
Tekst Karin Boye
Musikk Finn Kalvik [Manus]

Nu är det slut. Nu vaknar jag.
Och det är lugnt och lätt att gå,
När inget finns att vänta mer
Och inget finns att bära på.

Rött guld i går, torrt löv i dag.
I morgon finns där ingenting.
Men stjärnor brinner tyst som förr
I natt i rymden runtomkring.

Nu vill jag skänka bort mig själv,
Så har jag ingen smula kvar.
Säg, stjärnor, vill ni ta emot
en själ, som inga skatter har?

Hos er är frihet utan vank
I fjärran evigheters frid.
Den såg väl aldrig himlen tom,
Som gav åt er sin dröm och strid.

Share