I EGNE HENDER (2005)

LÅN MEG LYKKA DI

I egne hender (

Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus

På slutten av en slitsom dag
Glir mørket varsomt inn
Mens trompeter’n over gata
Slåss med skalaen sin
Jeg sitter her aleine
Rastløs uten fred
Du må’kke spørre hvorfor
Jeg veit ingenting om det

Kom og lån meg lykka di
Og ei vever hånd
Jeg æ’kke helt i balanse
Og har tida mi på lån
Kom og lån meg lykka di
Kom og gi meg fred
Det er den nådeløse tomheten
Som jeg sliter med

Jeg venta her i Brugata
Med et lite håp
Men det er lenge sida
Jeg var nødt til å gi opp
Jeg vrir og vrenger sannheten
For jeg veit det var min skyld
Men det gå’kke an å leve
I en konstruert idyll

Du strøyk meg gjennom håret
Jeg lå med hodet i ditt fang
Du hviska; kom til meg når
Natta blir for lang
Jeg undrer på hvor du er
Og er du like hel
For jeg går her i Oslos gater
Med min sønderknuste sjel

I EGNE HENDER
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus

Månen blinker blek og hvit
I havets skimrende speil
Noe i vinden har lokket meg hit
Og ved midnatt setter jeg seil
Som i en drøm stiger jeg
Over endeløse strender
Og millioner av stjerner viser vei
Ut dit hvor all tidsregning ender

Men jeg blir her til alt er forbi
Til all energi forbrenner
Jeg blir her i lyset fordi
Jeg holder livet i egne hender

Jeg ble født i et rødt lite hus
I et hvitt usynlig rom
Jeg har prøvd å bruke tida mi klokt
På alt jeg bryr meg om
Et liv i kosmos er ikke stort
Og umulig å erstatte
Så når vinden fører aska mi bort
Forsvinner hvert spor jeg satte

OSLO SOMMER
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Inger Hagerup
Manus

Sommerkveldens bleke ansikt
luter over blomst og trær.
Og bak åsen venter natten
sval av dugg og ganske nær.

Klart og smertelig blir noe
risset inn i denne kveld.
Gjenlyd av en stemme brister
i et spørrende farvel.
Det er bløte dryss av roser
som lar sine blader falle
i en stille sommerhave
som er blitt forlatt av alle.

Regnet henger tungt i luften.
Trikken skyter lyn langt borte.
Så blir alle lyder stumme.
Så blir alle farver sorte.

Så blir alle tanker trette
Så dør alle drømmer hen.
Noe smelter bort med natten.
Aldri kommer det igjen.

ET LIV Å LEVE
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus

Dagen går mot kveld
Snart går sola ned min venn
Så ta deg i vare
Du er en ensom sjel
Du spør meg om og om igjen
Men hva kan jeg svare

For livet står på spill
Og jeg er fylt av tvil
Er det det du vil vite
Men jeg orker ikke mer
Jeg bare står her stum og ser
For jeg veit altfor lite
Jeg har et liv å leve
Så gå er du snill

En stillhet hersker nå
Som mellom tause tunge fjell
Er den en tone
Er den en tone
I en hverdag ingen så
Ble ditt rop til et farvel
Med meg og din trone
Men du har ryggen fri
Selv om allting er forbi
Og du drømmer om andre
Men når alle gamle spor
Er hvisket ut av ord
Er du dømt til å vandre

Jeg har et liv å leve
Så gå er du snill

FATBOY
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus

Som omstreifende trubadur
Har jeg spellt ved mange bål
Jeg lever ifra hånd til munn
Og har en hest av krom og stål
Vi seiler under stjernene
Og har ingen tunge savn
Vinden er min følgesvenn
Og Harley Davidson mitt navn

Jeg skjuler meg bak solbriller
Av aller beste merke
Innerst inn i margen
Kan jeg kjenne rastløsheten verke
Noen ganger føles det
Som om jeg har jeg fått vinger
Jeg er ei ørn i flukt
Og her er budskapet jeg bringer

Jeg liker meg bedre
På to enn på fire
Behold du bare bilen
Og det fårete fliret
Et vogntog i trynet
Vips, jeg er dau
Men heller en dag som løve
Enn et helt liv som sau

Jeg er håret i suppa di
Jeg er katta ut av sekken
Går alltid rett på sak
Aldri over bekken
Når du sitter der i kø
Og ser meg forsvinne i det fjerne
Er jeg på vei mot en ny galakse
Og ei fremmed stjerne

BROER
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus

Hvis du tenker etter
Kan du huske at jeg sa
At hjulet som du fører
Tar fyr en vakker dag
Der ute fins det ingen
Som tar hensyn til ei sjel
Som er hjemløs og ensom
Når dagen går mot kveld

Jeg drømte om å bygge broer
Over sorg og mørke
Som bleket fra en dikters penn
Vil dine tårer tørke
Kyss meg hold meg stryk meg ømt
Over kinn og panne
La meg sveve i din elskov
For aldri aldri mer å lande

Jeg elsket dine vakre trekk
Og alt som gav dem liv
Din røde munn og fregnene
Ditt oppriktige initiativ
I lyset fra ei gatelykt
Så jeg et hellig blad
Du tok det vekk fra munnen
Idet jeg gikk derfra

Jeg skjelver når du åpner deg
Og viser hvem du er
En erotisk smerte brenner
Hver gang du kommer nær
I livet mitt er gleden
Kun en liten del
Men uten kamp og motgang
Blir du aldri hel

TO HUNDRE OG FEM OG SEKSTI DAGER
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus

Jeg lever i et villniss
Av følelser og tanker
Jeg går omkring og lytter
Til hvor tungt mitt hjerte banker
Savner savner ikke
Prestekragens blader
Visner bort som gamle
Forfalne fasader

To hundre og fem og seksti dager
Er forbi
Jeg takker deg så gjerne
For at du var jenta mi
To hundre og fem og seksti dager
Har vi hatt
Sammen under himmelvelvet
Dag og natt

Kanskje venter millioner
Av lidenskapelig sekunder
Jeg skal sluke dem med glede
Til livet mitt går under
Tida er ei ælv
Ustoppelig der den flommer
Jeg trur ikke tida går
Men at den kommer

Hold rundt meg for siste gang
Jeg kommer aldri mer tilbake
Murene du bygget
Var for lave og for svake
En ny dag er i emning
Der ute i det fjerne
Nok ei natt er over
På vår lille mørke stjerne

MED HUD OG HÅR
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus

Du våkner opp om morran
Det er solformørkelse
Du er utslitt og du skjælver
Som et snøblindt spøkelse
Hver avisoverskrift
Er nyspydd og grotesk
Mens Ukepressa ellers
Kjører safe med smør på flesk

Storbylufta river
I nesa som et sniff
Det kjennes ut som dop
Men det er bare aperitiff
For rett rundt hjørnet ligger
En livløs utbrent trell
Han ha’kke dratt ned øksygen
Siden seint i forgårs kveld

Det er nå slaget
Om di ega framtid står
Ska ‘ru være med
Eller bare stå å se at toget går
Jeg har følt meg tråkka på
Her i alle år
Vær skjerpa ellers blir’u
Slukt med hud og hår

En taper i Kommunen har satt ei bot
Under visker’n min
Hundrelappa dunster bort
Som edelt brennevin
Makt og makt og atter makt
Og makta opp i mente
Jeg har et lån med sikkerhet
I sjølmord uten rente

Staten er et virus
Som krever og forlanger
Den dreper deg med skyld og skam
Med lov og reglementer
Kristendommen kvæler deg
Ja kjærka en en pest
Vår herre er en cowboy
Og Clint Eastwood sogneprest

Her i Jante lever folk
Sitt ørkesløse liv
Uten mål og mening
Uten glød og perspektiv
Den som intet våger
Ei heller intet vinner
Frihet er en illusjon
Ei perle ingen finner

Du stempler inn på jobben
Det er tida di som går
Alarmen bak i hue
Har hylt i mange år
Du juger for deg sjøl
Det æ’kke dét at du er treig
Du har aldri tørt å bryte
Over tvert, du er for feig

I høyblokka der hjemme
Sitter mor og skraper lodd
Og håper på å høste stort
Av tier’a hu har sådd
Et parabol signal står
Og flimrer inni stua
Det er så tomt og stille
Så hu orker ikke skru a’
Skatt’etaten skriker alltid:
Penga eller livet
Kemner’n er en banditt som
Er enkel å beskrive
Han er Sheriffen av Nottingham
I Edens hage var han slangen
Og i middelalder’n fikk’n alltid
Applaus når’øm hang’n

Hva er opp og hva er ned
Du må’kke spørre meg
Spør deg sjøl
Alt er opp til deg
Dagene de falmes
Langsomt blir’øm grå
Framtida er oppskrytt
Men det er livet óg

JEG ER ET DIKT
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Inger Hagerup
Manus

Jeg er det dikt som ingen skrev.
Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.

Jeg er den stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn.

en streng som ingen hånd har spent
et bål som aldri er blitt tent

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.
Jeg er de ting som aldri skjer.

HJELPELØS OG BLIND
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus

Havet har en rytme
Jeg ofte finner i meg sjøl
Men tenk å føle frihet
I allting som du gjør
Jeg lever uten regler
Uten håndjern uten tvang
Men går i samme fella
Gjør samme feilen gang på gang

Jeg strever etter frihet
Etter å slippe lyset inn
Men famler rundt i mørke
Hjelpeløs og blind

Jeg har prøvd å holde løfter
På samvittighet og ære
Det er ei lekse som du
Bør ta deg tida til å lære
En dag var jeg knebla
Av mitt eget æresord
Det var som en kniv i hjertet
Og har satt djupe vonde spor

Har du noe å leve opp til
Er du bundet av en plikt
Selvstendighetens først bud
Er som et vakkert dikt
Jeg skal være trofast
Mot alt det som jeg tror på
Frihet og medmenneskelighet
På jorda som jeg bor på

APOCALYPSE BLUES
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus

Hei, gode gamle rastløse venn
Som har spelt over alt i hver by og grend
Det er en orkan i annmarsj melder CNN
Det ligger vrakgods på svaberg og strender
Kom deg i hus og si farvel
Ellers gud veit hvor detta ender

På Stortinget kjempes det bare om makt
Dem hører ikke engang på hva som blir sagt
Skulle tru døm alle var fylt a’ forakt
At dem skiter i hva folket mener
Legg om kursen og vær på vakt
Ellers gud veit hvor detta ender

Du som veit alt om forandring og trend
Som har forutsett hvor detta fører hen
Snart slåt hatet ned fra klar himmel igjen
Mens det flirer og flekker tenner
Ser du en utvei så må du vise oss den
Ellers gud veit hvor detta ender

Kursen er staka ut forfallet står
For døra det er bare snakk om når
Tida er ute på planeten vår
Det er livet ditt som forbrenner
Vi må lære av feila vi gjorde i går
Eller gud veit hvor detta ender

JEG GIKK MEG VILL I SKOGENE
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Inger Hagerup
Manus

Jeg rømte fra min elskede
jeg sa mitt hus farvel
jeg vandret landeveiene
Alene med meg selv
Jeg gikk meg vill i skogene
Og nå er det blitt kveld

Og langs de bleke stiene
Er mange bål brent ned
Her hastet andre videre
Her hastet de avsted
Mot fjellene, mot stjernene
Mot glemsel og mot fred
Jeg gikk meg vill i skogene
Og natten stunder til
Nå vil jeg tenne opp igjen
En annens gamle ild
Og siden følge sporene
Hvor også hun for vill

Share