NEDERST MOT HIMMELEN , 1977
Nederst mot himmelen
01. LÆRE FOR LIVET
02. SANG I APRIL
03. SKA ‘RU LEVA I DA’ SÅ MÅ ‘RU VÆRA MILJONÆR
04. ET HVILESTED
05. KEISERENS NYE KLÆR
06. PÅ TERSKELEN
07. LILLESØSTER
08. VI SOM BRAKK NØKKELEN I LÅSEN
09. VI REISER
10. STAGNASJON
11. JEG STÅR HVOR JEG SER DEG
LÆRE FOR LIVET
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus
Jeg sitter ofte her og drømmer
Mens læreren står og terper teori
Bryter løfter snur og rømmer
Fra fantasiløshetens poesi
Her fra mitt skjulested
Nederst mot himmelen
Betrakter friheten meg og mitt savn
Ni år gjennom vinduet mot vrimmelen
Med forskjellig nummer men med samme navn
Her lever alle hånd i hånd med løgnen
Alltid skal vi lære å forstå
Å fable er en dristig risikabel fortøyning
Så jeg forteller aldri hva jeg tenker på
Karakterer og eksamen skaper taper og mester
Sjalusien sårer forgifter med ord
Med god plassering får du fine attester
Blir du verdt mere enn meg da bror
Kjedsommeligheten ruller langsomt fram i tiden
Finalen venter med sitt papir
Men hvilke kunnskaper skal løfte meg i striden
Opp i selvstendighetens trygge gevir
SANG I APRIL
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus
Hun danset i vinden
Hun danset mot solen
Hun danset så lett til min sang
Den lykkelige kvinnen
I den snøhvite kjolen
Sovnet så tungt i mitt fang
I skumringen sent i april
Mot vårnattens rene profil
Sank den sakte den skimrende solen
Og druknet seg selv med et smil
Med ærlighet malte hun engang sitt bilde
Varsom velvillig og vis
Og gav av sin elskovs utømmelige kilde
Og sprengte all taushet og is
Drømmen som begge bar var å bryte
Lengselens lenker for godt
Å flyte i kjærlighetsstrømmen og nyte
Timene de hadde fått
SKA RU LEVA I DA` SÅ MÅ `RU VÆRA MILJONÆR
[HOW CAN A POOR MAN STAND SUCH TIMES AND LIVE]
Musikk: Alfred Reed
Norsk tekst: Finn Kalvik
Southern Music AB/Manus
Jeg gikk til legen
Jeg følte mække særlig bra
Slappa så blir`u nok frisk
Var alt han sa
Jeg fikk piller mot alt som er
Så regninga den blei svær
Skaru leva i da så må`ru væra miljonær
Her om da`n da jeg gikk
For å kjøpe mjælk og brød
På et supermarked
Med rabatt og kassakø
Men hvis det jeg betalte der
Er vanlig priser i det landet her
Ska`ru leva i da` så må`ru væra miljonær
Det finns visse folk
Som aldri gir`ei fred
Som alltid har
Ei regning å vifte med
Og det er samma hvem du er
Døm går på alle og enhver
Ska`ru leva i da` så må`ru væra miljonær
ET HVILESTED
[OVER THE HILL]
Musikk: John Martyn
Norsk tekst: Finn Kalvik
Warlock Music Ltd./Rykomusic Ltd.
Farvel jeg drar tilbake
Jeg orker ikke mer
Problemene jeg sliter med
Blir bare fler og fler
Jeg trenger fred
Hei hei hei
Et hvilested
Jeg er lei av å sova ute
Helsa er for skral
Ingenting fungerer
Lenger som det skal
Jeg har bedt om trøst og tilflukt
Men hjælpa hvor er den
Nå er¹e meg som snur ryggen til
Nå drar jeg hjem igjen
KEISERENS NYE KLÆR
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus
I sladrespaltens løgner
Kommenterer du ditt liv
Med et smil som bare mangler tårer
På grammofonplater graveres
Ditt snevre perspektiv
Selv om du er en er ikke alle dårer
Bak rullegardinens mørke
Ser ingen om du gråter
Om du kjemper for å leve med deg selv
For slagerverdenens virkelighet
Er en løgn på alle måter
Og på natt og dag så er det stor forskjell
Fasade på fasade< br />Hver dag er det en ny
Fra utopias porter synger du din sang
Du utvikler din personlighet
Ved å lese en meny
Du bløffer for å virke interessant
Med moteriktig sikkerhet
Vakler du til fest
Omgangskretsens egen store stjerne
Skjult bak overfladisk vås
Er du den som snakker mest
Du er keiser`n med de vakre nye klærne
PÅ TERSKELEN
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus
Han stanset og drømte i regnet
Om da allting i skogen var svart og stort
Under himmelen av greiner
Og om tryggheten som han gikk i mot
Håpet bærer oss alle
Men kun for en liten stund
Allting må forfalle
Og visne til slutt på livets bunn
LILLESØSTER
Musikk: Håkon Graf
Tekst: Finn Kalvik
Manus
Ser du lyset som du sprer
Din latter er som myke vingeslag
Ta meg med bort herfra
Til din verden og din morgendag
Tiden går så fort i fra deg
Aldri venter den
Av alt den tok av alt den gav meg
Er bare minnene igjen
Jeg var aldri trygg som deg
En evig lengsel har fulgt meg overalt
Men sår leges langsomt gjennom år
Så sannheten vil aldri bli fortalt
Svakt under stjernehimmelens tak
Ser jeg deg ri bort på fantasi
Der hvor dine tanker er
Glir kløvergrønne drømmer lunt forbi
VI SOM BRAKK NØKKELEN I LÅSEN
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus
Vi står her og venter på et tog som har gått
To tomme hender er alt vi har fått
Og mens vi står her og fryser vi som ble forrådt
Ruller framtida fram over åsen
Vi er statistisk de svake fortapte for godt
Fordi vi brakk nøkkelen i låsen
Og slekta den ligger i innvidd jord
Borte for alltid med tanker og ord
Granitten ruver iskald og stor
Over gravlund` byen og åsen
Dere tilbyr oss livstid på et sosialkontor
Fordi vi brakk nøkkelen i låsen
Realiteten fortrenges henges til pynt
Kroppen dirrer av redsel når den blir forkynt
Avmagt og angst gir klingende mynt
Til de som graver og pusher på åsen
Du har nedtur å skjule når da`n har begynt
Og du har brekkt nøkkelen i låsen
Kanskje tolker du himmelen fiolette eller blå
Den farges av hva du tenker på
Det er rart å se sola men ikke forstå
At den skinner for andre bak åsen
En gnist mot betongen er blaff i det grå
For oss som brakk nøkkelen i låsen
I fortidens mørke oppsto vår slekt
Mennesket så på seg selv som perfekt
Men led under et alt for stort intellekt
Så det murte seg inne i åsen
Hvor det lever forskremt med den største respekt
For de som har nøkkel til låsen
VI REISER
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus
M-mmm vi reiser
Ut og vekk fra slummen
M-mmm vi reiser
Nå er vi lei av å gå på bommen
Alt for lenge
Har vi sovnet i andres senger
Alt for lenge
Har vi levd på andres penger
Alt for lenge
Har vi venta på bedre tider
Alt for lenge
Har vi hørt på hva andre sier
Alt for ofte
Har mørket holdt oss nede
Alt for ofte
Har vi gått glipp av vår egen glede
Her begynner slutten
På slitet og på strevet
Her begynner slutten
Nå er det vår tur til å leve
STAGNASJON
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus
Blir det høst i dine sanger
Og sorg i dine ord
Når din flukt som tiden fanger
Fyller munnen din med jord
Der er så mye vakkert
Som du aldri ser
Evnen har forlatt deg
Du har den ikke mer
Det er frost i dine øyne
Og plikt i dine smil
Du tror på dine løgner
Og stoler på din tvil
Jeg ser deg langt der ute
Du seiler trygt på flid
Utenfor min rute
Utenfor min tid
JEG STÅR HVOR JEG SER DEG
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus
Når du forbanner
Hver eneste dag du hatt
Når tankene strander
På kysten den evige natt
Jeg står hvor jeg seg deg
Jeg tar deg imot
Du slipper å be meg
Jeg bærer deg bort
Når du fornemmer
Lengselen du trodde vår vekk
Når det er den du kjenner
Med vakre velkjente trekk
Når såkalte venner
Ikke har mere å gi
Og smerten forbrenner
Den siste av din energi
Når du står blant de svake
Men ikke lenger har mot
Til å vende tilbake
Til alt det du engang forlot